Noe å tenke på som burde vært åpenbart for de fleste.

Jeg har ikke alltid vært like stolt av høyden min. Jeg var 183 cm som 11 åring, da var jeg faktisk den høyeste på barneskolen inkludert lærere. Jeg sluttet å vokse som 14 år da jeg nådde hele 192 cm. Nå er jeg straks 21, og er 193 cm høy. Hormonbehandling begynte jeg med som 10 åring da jeg målte 173 cm, og fortsatt med behandlingen i 2 år. Med andre ord har jeg alltid vært høy. Helt fra jeg var baby har jeg fått kommentarer på det at jeg var stor. 1 år og str 4 år i klær var såpass overrasskende for mange at det var verdt en kommentar fra deres side. Det blei veldig mye pes og jeg hørte kommentarer i fra alle ender, så jeg blei naturligvis lei. Jeg begynte etterhvert å bli veldig lei at folk ikke så meg som person, men så kun høyden min. Var det bare det ved meg som var verdt å kommentere? Jeg var veldig sårbar inni meg, men jeg prøvde så godt jeg kunne å ingorere det, og late som det ikke påvirket meg. På ungdomsskolen var det veldig mange nye mennesker. Jeg var ikke redd for å bli mobbet, for det var ikke et veldig stort problem på barneskolen. Der kjente de meg jo, og de var vant til at jeg alltid har vært høy. Men på ungdomsskolen fikk jeg enormt mye respekt i fra andre barn. Etter hvert da jeg hadde kommet litt ut i ungdomsskolen, fant jeg ut at jeg hadde hele tiden så mye respekt for de var redde for meg. De turte ikke kødde med meg, og da trodde jeg at jeg fikk respekt fordi de likte meg. Jeg blei knust inni meg, men enda tøffere på utsiden. Jeg fant ut at det er mye bedre å få respekt av andre fordi de liker meg, og ikke fordi de er redde for meg. Jeg hatet høyden min. Hvorfor kunne ingen prøve i det minste å gi meg en sjanse? Det tenkte jeg mye på. Men etterhvert var det et eller annet som skjedde inni meg. Jeg klarte å akseptere høyden min, og det er noe av det beste som har skjedd meg. For hadde jeg ikke klart det, så hadde jeg fremdeles hatet meg selv. Nøkkelen til å trives med seg selv er å akseptere hvordan og hvem man er. Det er en ting å bli fortalt det, men det er en annen ting å klare det selv. Alle legene opp igjennom årene har sagt at det er «flott å være høy». Jeg blei faktisk kjempe sur når jeg hørte det. For jeg følte det ikke selv. Men nå kan jeg det. Jeg hørte av legene om og om igjen at jeg må ha rett rygg. For da bærer jeg høyden flottere, og det var bra at jeg allerede gjorde det. Men når man retter seg i ryggen og blir vant til det, så er det et eller annet inni kroppen som skjer. Man klarer å ha følelsene med den bevegelsen. Jeg lærte å være stolt, og det har jeg vært helt siden jeg var 17-18 år. Men alle kan få nok. 

I kveld var jeg på et gatekjøkken i Kragerø, der jeg skulle spise med en kompis. Da vi kom inn satt det 4-5 mennesker fra ca 20 - 25 år og de så meg med en gang. Da begynte de å hviske, prikke i hverandre og le. De pekte rett og slett på meg og lo! De hadde hendene foran ansiktet og hadde et utrykk i ansiktet som at de tenkte «WOW!» og det var etterfulgt av en rå latter. Det er liksom ikke til å ta feil av. Og jeg hogg blikket mitt i dem for å vise dem at jeg visste hva dem dreiv med. Han ene så det, men det stoppet ikke de andre. De ga seg ikke heller. De måtte bare glo, og det var ordentlig ubehagelig for meg. Jeg blei veldig lei meg. Det er første gangen jeg har tenkt at «her vil jeg ikke være», og rett og slett reist. Jeg har aldri gitt meg, jeg har alltid pleid å fullføre det jeg kom dit for de gangene jeg har møtt reaksjoner andre plasser. Jeg forstår at folk kan stirre, for det er ikke hverdagskost å se en dame på 196 cm (i 3 cm hæler), det kan jeg forstå. Jeg vet at det alltid kommer til å vekke reaksjoner, men de trenger ikke la det gå utover meg. 

Resultatet av deres trang til å tilfredstille deres behov av nysgjerrighet fikk meg i dag til å tenke at jeg ikke vil til Kragerø igjen. Det fikk meg til å tenke at jeg ikke vil ut døra noe mer. Folk kan reagere så mye de vil, men det trenger ikke såre meg. De må ikke reagere på den måten. Men det er det for få som tenker over. Jeg har hørt høye mennesker si at «huff, det er ikke bra å være over 190 cm og jente. Stakkars». Hvorfor er det synd på dem? Hvorfor er det ikke lett å være over 190 cm og jente? og nå skal jeg fortelle deg hvorfor: Fordi det er visse mennesker her i verden som har fordommer. Til og med dem en regnet med at ikke hadde det fordi de er høye selv. Du som har fordommer mot høye jenter er den som gjør det vanskelig for jenter å være høye! Hadde vi oppdratt barna våre til å ikke reagere på slikt, hadde du som har fordommer sluttet å reagert, så hadde det ikke vært noe problem. Sett at de høye jentene er komfortable med høyden sin selv, sånn som meg. Det er ikke lett å jobbe med å bære høyden sin med stolthet når andre jobber mot det ubevisst, bevisst og indirekte.  Så jeg ber deg tenke over det til neste gang du reagerer på noe «annerledes». Enten det er en person som kler seg annereldes, eller en som er høy, har sykdommer eller noe annet som skiller seg ut. Vær så snill. Det kan være morsomt å gjøre narr av andre, men er det verdt det? For oss som blir gjort narr av? Jeg hever meg over dette, men det er ikke sikkert andre hadde klart det. 

- Tonje Kathrine Stifoss 20 år.

 

Dette sendte jeg akkurat til en nettside på forespørsel som skal publisere dette om noen dager. Jeg tenkte det var like greit å legge det ut her også, så dette kan nå ut til flere. Dette er ett av uttallige problemer i hverdagen, men dette brenner jeg for. Selvfølgelig. Frem med notatblokka. 

 

 

Utrolig deilig!

Hei:) Det blei en sein kveld på meg i går. Fikk ikke lagt meg før i 4-5 tiden i dag på morran. Jeg har fått fullstendig dilla på Frustrerte Fruer, og er nesten ferdig med andre sesong. Heldigvis er det 8 sesonger! Jeg sto opp i dag halv tre, så ringte en kompis av meg og inviterte meg opp på grillings. Det er alltid kjempe koselig og være med gode venner! Jeg spiste alt for mye med tanke på at jeg skal kutte litt ned på mengde mat for å kunne gå litt ned i vekt. Jeg spiser en del usunn mat, men aldri godteri. Det som er mitt problem er at jeg spiser for mye, og unner meg ting litt for ofte. Jeg har klart å være ganske streng, men likevell ikke like mye som jeg kanskje burde av og til. Men det er fremdeles bedre enn ingenting. Jeg er overhodet ikke en av de menneskene som lar meg presse av samfunnets idealer på noen områder jeg kan komme på, men "slankingen" gjør jeg kun for min egen del. Jeg har et bilde i hode mitt om hvordan jeg vil se ut, så det er kun opp til meg om hvor mye jeg vil legge i det for å få det til. Men jeg har funnet ut at det er best å ta det i mitt behagelige tempo. Jeg fikk også snakket litt med kjæresten min, Kristian, på telefonen i dag. Det er ikke hver dag han har dekning, så det er ganske viktig for meg å benytte sjansen når jeg har den. Det er veldig ofte jeg er opptatt når han ringer, sånn som i dag da han ringte mens vi spiste middag. Vi fikk heldigvis ordnet det slik at jeg bare ringte han opp igjen etterpå. Det er heller ikke alltid vi har så mye "fornuftig" og si, for det er ikke alltid det har skjedd så mye mellom hver gang han ringer. Men av og til er det jo sånn at vi får snakka sammen i flere timer også. Mens jeg snakket med han gikk jeg litt vekk fra de andre som koste seg i solveggen, og tok litt bilder. Og det fikk meg til å innse litt om hvor utrolig deilig alt er. Nå er jeg riktig nok et levende eksempel på at livet ikke er en dans på roser, og ting går aldri som planlagt, men det er så utrolig viktig og stoppe litt opp av og til og nyte det fantastiske når man først kan. Jeg er veldig glad i naturen(å se på), så jeg prøvde å fange den gode stemningen jeg fikk ved å ta bilder av det som fanget størst oppmerksomhet. 

 

   

 

Jeg er overhodet ingen fotograf, så disse bildene er jo langt i fra perfekte. Men jeg tok de der og da mens jeg var i telefonen:) Dette er fantastisk plass som jeg har utrolig mange barndomsminner i fra. På denne enorme plenen spilte vi alltid slåball når vi var mindre. 

Jeg bare elsker å nyte livet. Det er veldig forskjellig hva man legger i det å nyte livet. For min del betyr det at jeg får satt pris på og tatt innover meg øyeblikk som er verdt å legge merke til. Verdt å legge merke til for min del. Alt er individuelt. Noen "nyter livet" når de er på fylla i Magaluf, mens jeg liker å nyte livet med godt selskap og i omgivelser som er gode og fine. Dette for eksempel. Vi mennesker er verdens mestre på å tenke negativt. Hva med å tenke positivt? Å glede seg over ting man allerede har i stedet for å stadig drømme om det man vil ha. Akkurat det jeg skreiv nå er det så utrolig mange som sier. Men likevell er det få som faktisk gjør det. Har du gjort det? Akkuratt nå for eksempel. Hva har du? God familie? Leilighet? Gode venner? kjæreste? alt i fra materielle ting til mennesker som står deg nær. Hva har du egentlig? Om du ikke har så mye materielle ting, så kan man fremdeles sette pris på seg selv for at man er den man er og sette pris på de gode relasjonene du har. Det er verdt å tenke litt på. Det tenker jeg mye på, selvom jeg kunne brukt mer tid på å sette pris på det jeg egentlig har. Jeg har klaget mye på min økonomiske situasjon. Men pengene bruker man uansett. Jeg har klaget mye på at jeg har så lite til overs etter alle pengene som går ut hver måned. Men hva har jeg fått for de pengene? Jeg har et hus, en bil, mat, strøm, alt jeg trenger av hygieneprodukter, sminke, klær osv.. Jeg har jo det bra, men da er det opp til meg å prioritere pengene bedre for å slutte å føle at jeg sitter igjen med så lite. Jeg sa opp huset for et par dager siden og flytter sammen med kjæresten min på Tromøya. Med mindre det skjer et mirakel og vi får kjøpt drømmehuset vårt i Gjerstad. Vi skal bo på Tromøya til vi finner noe annet i mitt område, og det kan jo ta sin tid, for det er sjeldent det kommer noe til leie her på Søndeled og i Gjerstad. Men det er et valg vi har tatt for å komme oss videre sammen som et par og det er det viktigste. Og det er også utrolig deilig å tenke på, og jeg har alltid sett frem til å få en samboer. Men jeg hadde aldri sett for meg at jeg kom til å bli så heldig at jeg kunne flyttet sammen med den mannen jeg har endt opp med. Han er mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Det er nok det jeg tenker mest på. Hvor heldig jeg er som har Kristian:) 

Hva er utrolig deilig for deg?

 

Slenger med en flueselfie!

    

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Snakkes!

Hvem er jeg?

Jeg heter Tonje Kathrine, er 20 år og bor i mitt søte hus som ligger landlig til, ved et vann med mye skog rundt. Nærmere bestemt Hommefoss. Huset har jeg leid siden oktober 2014. Jeg er en person med veldig mange sterke meninger om mye, og jeg er en person som virkelig sier hva jeg mener. Jeg er vokst opp i et veldig omsorgsfult hjem, og der i fra har jeg veldig mange erfaringer som hjelper meg veldig godt den dag i dag. Jeg har gått igjennom en veldig stor livsforandring de siste 2-3 åra, der det har vært mange opp og ned turer som har hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg liker å tro at jeg kan ganske mye, og jeg vil veldig gjerne hjelpe andre mennesker. Jeg er en person som er veldig åpen og klarer å se ting i perspektiv, jeg prøver å ikke dømme noen for den personen de er, og det synes jeg er veldig viktig. Jeg er en person som tuller og tøyser veldig mye, og er eksremt uhøytidelig. Jeg elsker og le, og jeg elsker å få andre til å le:) 

Jeg har verdens mest fantastiske kjæreste, og nå har vi vært sammen i 3 måneder. Han heter Kristian og han kommer i fra Tromøya. Han jobber på sjøen, så han er mye borte. Han jobber fire uker på sjøen, så er han hjemme i fire uker igjen. Vi skal flytte sammen i slutten av sommeren, med mindre vi får kjøpt huset som vi har sikla på ganske lenge nå:) samboere er vi i hvert fall blitt innen september. 

Jeg har på et vis et veldig avslappet forhold til livet, der jeg foreløpig tar ting som det kommer. Jeg kommer til å dele mer av mine tanker med dere i andre innlegg senere. Heldigvis så er Kristian veldig lik meg på synspunkt og meninger, så vi støtter hverandre der.  

Jeg har ikke funnet helt ut hvor grensa mi går når det kommer til å dele personlige ting. Men det er noe jeg må tenke mer på.

 

         


Jeg oppfordrer deg til å spør om du lurer på noe:) om det er noe du vil ha klarhet i eller om du bare vil dele noe med meg. Det er bare hyggelig.

 

 

Er det ikke typisk?..

Heii:) har ikke fått oppdatert bloggen fordi jeg ikke har nett. Regner kanskje med å ha nett i morgen,  men hvis ikke så skal jeg få ordna innlegg uansett:) i morgen skal jeg på møte, så må opp tidlig. Dere får kose dere, så blogges vi!

Natta!

Sånn går det når man sender melding til meg!:)

I april i år plumpet det plutselig inn en sms på mobilen min. Jeg skjønte ingenting da det var feil nr.

Men jeg måtte da jo svare noe tilbake.. så jeg skrev:

(det jeg skriver er i blå bobler)

 

 

Og da var det hele i gang! Jeg lot meg rive med..

Hahaha.. 

 

meldningene ovenfor blei skrevet 18.04.13 og det var på en torsdag. Jeg hørte ikke mer fra han før på tirsdagen etter (23.04.13).

Da ble den øverste boblen skrevet, og den svarte jeg ikke på. Jeg var for opptatt med å le meg ihjel. Men jeg hadde jo ikke avtalt noen møter med denne fremmede kjørelystne personen.

Så da måtte jo han ha tatt saken i egne hender og ringt til kjøreskolen og avtalt med dem der. Men fremdeles hadde mitt nr som han trodde var til hans kjørelærer.

 

Da hadde jo tydeligvis denne "Anders" sagt at de kunne kjøre i helgene, noe jeg ikke var helt forberedt på..

 

 

Jeg var nødt å drøye det til siste liten... Hahahhahah..



Meeheheheh... Hvor er kjørelæreren tro..? 

 

Hahaha, bare 5 timer før oppkjøring stakkar.. 

 

Men jeg måtte jo brake the news.. Så jeg spurte på en vennlig måte.. Men har enda ikke fått svar... Det synes jeg er dårlig gjort... HAHA...

 

Sånn skjer når folk sender mld til meg;) Er som regel feil nr, for jeg har ingen venner...........  som sender mld.. hihi:) 

Danmarkstur!

I sommmer var vi i Danmark! Pappa fylte 50 og vi måtte slå på stortromma når han skulle feires:) Det hele var en overrasskelsestur og min far trodde han skulle feires på et slitt lokale i Risør, men i stedet for blei han plukket opp på jobben av en kompis og kjørt rett til kaia i Kristiansand. Mor mi hadde ordnet alt på forhånd og leid et hus på 430 kvm i Thorsminde(som jeg kalte Tor Milde) i Ulfborg, Danmark. Mi mor hadde invitert en hel haug, som endte opp som en litt mindre haug på selve dagen. Gjestene ankom på fredag 23.08 og jeg fikk med meg en kompis ned den 24.08(selve dagen). Broren min og svigerinna mi, kom på søndagen(25.08). Det var en helsikkes lang kjøretur og i tillegg måtte vi selvfølgelig stå fast i en time i kø. Vi dro kl 0530 her hjemme i fra, og var fremme I Tor Milde kl 1600.. Men det var jo absolutt verdt det=) Huset var som sagt 430 kvm og det inkluderer 12 soverom og 8 bad + 2 ekstra toaletter. Spillerom med bilijard, bordtennis og fotballspill. Et stort kjøkken med tre av alt, kjøleskap, oppvaskmaskiner, you name it. Stor uteplass med JACUZZI hvor jeg var å finne hver eneste kveld. 

Her er litt bilder fra turen=) tok ikke så mye bilder når vi var ute å fant på noe. Var pappa som tok dem med sitt kamera, og det har jeg ikke tilgang til nå.. Men disse tok jeg!

 

 

Skulle ta et nydelig bilde for å dokumentere at jeg befant meg på fergen ned til Danmark, da jeg til min store forskrekkelse så at det var en mann bak meg.. 




Poserer til den store gullmedaljen.

 

Nyyydelig panorama utsikt fra soverommet! <3

 

Min ryddige seng!

 

The master bathroom! Enkelt og greit:)





 

Spillrommet!

 


 

Stue/spisestue=)

 

Kjøkkenet!

En ørliten sofakrok:)



JAACUUUZZIIIIII! Om natta lyste den opp i mange forskjellige farger:) Det røde lyset skjulte at jeg menset.



 

Uteplass med noen gjester på plass:)

På vei til stranda!

















































Lørdagen var vi barnevakt for ungene mens pappa blei feiret. Søndag gikk til avslapping og hjemreise av de fleste gjestene. Mandag dro vi til en by(husker ikke hva den heter), og tirsdag dro vi til en annen by, der mamma blei bæsja på av en fugl. onsdag var vi på en ørliten tur til Tyskland der vi måtte betale 5 kr for å komme på do. Torsdag gikk til vasking + pakking + spise middag ute, og heeeleee fredag gikk til hjemreise:) 

 

Hva har du gjort i sommer?

 

Blogges!














Les mer i arkivet » September 2015 » Mai 2015 » Januar 2015
hits